Den ene prikken øverst til venstre representerer A; de to øverste prikkene representerer C, og de fire prikkene representerer 7. En person som behersker blindeskriftalfabetet kan tyde hvilken som helst skrift i verden uten å se den. Dette er ikke bare viktig fra et leseferdighetsperspektiv, men også kritisk når blinde må finne veien i offentlige rom; det er også avgjørende for emballasje, spesielt for svært kritiske produkter som legemidler. For eksempel krever dagens EU-forskrifter at disse 64 forskjellige tegnene i tillegg merkes på emballasjen. Men hvordan oppsto denne innovative oppfinnelsen?
Kokt ned til seks prikker
I den unge alder av seks år møtte navnebroren til de verdensberømte figurene, Louis Braille, en militærkaptein i Paris. Der ble den blinde gutten introdusert for «nattlig skrifttype» – et system for lesing bestående av taktile tegn. Ved hjelp av tolv prikker arrangert i to rader ble kommandoer formidlet til troppene i mørket. For lengre tekster viste dette systemet seg imidlertid å være for komplisert. Braille reduserte antallet prikker til så lite som seks, og oppfant dermed dagens Braille som tillater oversettelse av tegn, matematiske ligninger og til og med noter til dette taktile språket.
EUs uttalte mål er å fjerne hverdagsbarrierer for blinde og svaksynte. I tillegg til trafikkskilt for svaksynte på offentlige steder, som myndigheter eller offentlig transport, fastsetter direktiv 2004/3/27 EF, som har vært i kraft siden 2007, at legemiddelnavnet må angis i blindeskrift på ytteremballasjen til legemidler. Direktivet utelukker kun mikrobokser på ikke mer enn 20 ml og/eller 20 g, legemidler produsert i mindre enn 7000 enheter per år, registrerte naturmedisinere og legemidler som utelukkende administreres av helsepersonell. Legemiddelselskaper må på forespørsel også tilby pakningsvedlegg i andre formater til svaksynte pasienter. Som den mest brukte standarden på verdensbasis er skriftstørrelsen (punktstørrelsen) her "Marburg Medium".
Wekstra innsats i ettertid
Det er tydelig at meningsfulle punktskriftetiketter også har arbeids- og kostnadsmessige konsekvenser. På den ene siden må trykkere vite at ikke alle språk har de samme punktene. Punktkombinasjonene for %, / og punktum er forskjellige i Spania, Italia, Tyskland og Storbritannia. På den annen side må trykkere ta hensyn til spesifikke punktdiametre, forskyvninger og linjeavstand når de trykker eller skriver ut for å sikre at punktskriftpunkter er lette å berøre. Imidlertid må designere her også alltid finne den rette balansen mellom funksjon og utseende. Tross alt må ikke hevede overflater forstyrre lesbarheten og utseendet for personer uten synshemming i urimelig grad.
Det er ikke enkelt å påføre blindeskrift på emballasje. Det er nemlig forskjellige krav til preging av blindeskrift: For best optisk effekt bør pregingen av blindeskriften være svak, slik at pappmaterialet ikke rives. Jo høyere pregingsgrad, desto større er risikoen for at pappdekselet rives. For blinde er det derimot nødvendig med en viss minimumshøyde på blindeskriftpunkter, slik at de lett kan føle teksten med fingrene. Derfor representerer det å påføre pregede punkter på emballasje alltid en balansegang mellom tiltalende visuelle elementer og god lesbarhet for blinde.
Digitaltrykk gjør påføringen enklere
Inntil for noen få år siden ble blindeskrift fortsatt trykt, og for dette måtte man produsere et tilsvarende pregeverktøy. Så ble silketrykk introdusert – takket være denne første utviklingen trengte industrien bare en silketrykket sjablong. Men den virkelige revolusjonen vil først komme med digitaltrykk. Nå er blindeskrift bare et spørsmål om blekkstråletrykk og lakk.
Dette er imidlertid ikke lett: forutsetningene inkluderer gode dysestrømningshastigheter og ideelle tørkeegenskaper, samt høyhastighetsutskrift. I tillegg til dette må blekkstråler oppfylle minimumskrav til størrelse, ha god heft og være duggfrie. Derfor krever valg av trykkfarger/lakker mye erfaring, som nå er tilegnet av mange selskaper i bransjen.
Det kommer av og til krav om å fjerne obligatorisk bruk av blindeskrift på utvalgte emballasjer. Noen sier at disse kostnadene kan spares med elektroniske merkelapper, og argumenterer for at det også lar brukere som verken kan bokstaver eller blindeskrift, som eldre som har vært synshemmede i årevis, få den informasjonen de ønsker.
Slutt
Så langt har blindeskriftemballasje fortsatt mange problemer som venter på at vi skal løse dem. Vi vil gjøre vårt beste for å lage bedre blindeskriftemballasje for de som trenger det.Takk for at du leste!
Publisert: 10. juni 2022